Det å finne en god søkeplass

Hei,

Tenkte jeg skulle skrive litt om det å komme over en god søkeplass. Man vet jo egentlig ikke om det er en god søkeplass før man har prøvd. Er flere ganger jeg har trodd har funnet en skikkelig spennende plass, for så å ikke finne noe som helst av betydning, og motsatt. Så det er nesten litt bingo det å finne en god plass.

Første man bør gjøre er å sette opp en liten strategi på hvilken gårder man skal søke på. Personlig så søker jeg mest på gårder/jorder. Men søker også på områder der jeg vet at det har vært aktivitet fra krigens dager, spesielt der tyskerne hold til, og litt i parker og på badeplasser...

Men som nevnt ovenfor, sett opp en strategi på hvor du vil søke. Så prøver jeg å finne bøker som omhandler disse plassene. Historielaget i disse kommunene jeg søker i, har som regel endel sånne bøker. Jeg bor som de fleste vet i Hedmark, i en by som heter Elverum. Jeg vet fra tidligere at Mjøsa og Glomma har trukket til seg mennesker fra steinalder og frem til i dag.

Hva kan navnene til gårdene fortelle meg?

Navnene på gårdene kan fortelle litt om alder. Usammensatte naturnavn som Am, Alm, Berg, Sau, Stav og Stein er de eldste. Navna kan være eldre enn bosettinga på gårdene. By-navna har blitt brukt  fra de aller eldste  gardene ble ryddet og frem til middelalderen. Sammensatte gårdsnavn med, vin, stad, heim, land, set finnes det mange av og vitner som regel om bosetting før middelalderen, Gårdsnavn som som inneholder hedenske gudenavn eller minner om kult eller offerplasser, er dannet i førkristen tid.

Rud betyr rydning, og mesteparten av rudgårdene er fra middelalderen, men kan være yngre. De har vanligvis et manns- eller kvinnenavn foran rudnavnet som Tørud, Turidrydningen eller Ottersrud. Navn som ender på hus, gard, eller ord som betegner et jordstykke, kan være fra middelalderen.  Gårdsnavn i ubestemt form er eldre enn de som vi finner i bestemt form. Navnet kunne bli skrevet i ubestemt form i eldre tid og fikk lagt til ending i nyere tid. Eksempler er Torsetter = Torsætra og Knøs = Knausen

Man kan også finne mer eksempler ved å gå inn på denne linken: http://www.arild-hauge.com/gardsnavn.htm

Men når det er sagt, så er det ikke sikkert det er noe å finne på plasser som har navn som strekker seg tilbake til jernalder osv... Ser man på jordene i dag, så er dem veldig mye større enn f. eks under vikingtid, da man hadde små jordlapper.  For i dag har man jo maskiner som kan dekke flere hundre og flere tusen mål.

På alle de gårdene jeg har fått lov til å søke på, så har det gått en eller flere metallsøkere der før. Kanskje har dem funnet masse, men sjansen for at dem har bommet på masse er også stor, da jordene på mange av gårdene er kjempestore. Man kan være heldig å finne noe jeg kaller for hot spot. Det er et område av jorde som gir mange funn. Man kan gå på et jorde, år etter år, og finne mange forskjellige gjenstander. Ene året finner man kanskje ikke noe særlig, men året etterpå så kan det dukke opp mye. For jorda blir snudd når bonden pløyer. Og telen bidrar også til å flytte på gjenstander som ligger under bakken. Og bommer man på en gjenstand med 1 cm, så er det bom. Da vil den ligge der til nestemann som treffer blink.

Store jorder er umulig å dekke 100 %

Man har også jorder som omkranser kirker. Kirker fra middelalderen har som regel ett jorde eller to rundt seg. Og man vet jo at det alltid har vært mye folk rundt kirkene. Og etter gudstjenesten så samlet man seg til et festlig lag, der også presten deltok.

Så det gjelder å lese i historiebøkene om de plassene, snakke med bøndene på gården, om de kan noe historie om gården sin, og kanskje har blitt fortalt av eldre generasjoner om funn som er gjort i forbindelse med pløying osv...

Men en ting er veldig viktig å huske på før man går å søker på gårder som kan stamme fra jernalder, vikingtid, middelalder osv.

1: Sjekk alltid ut om det er en fredning eller fler på gården. Er det fredning der, så er det strengt forbudt å gå å søke på disse fredningene. Som regel er det en eller flere gravhauger på eldre gårder, og dette er fornminner som man ikke har lov å bevege seg inn på med en metallsøker. Kan også være fredninger av andre typer på jordene. For å sjekke ut dette, så har riksantikvaren en karttjeneste som man kan sjekke ut før man søker. Den finner du her: http://www.kulturminnesok.no/

Er du i tvil så ta en telefon til fylkesarkeologen i det fylket du skal søke.

2: Spør alltid grunneier om å få lov til å søke, da man alltid må ha grunneiers tillatelse til å gå på jordene. Tett alltid igjen hullene etter deg, og ta med deg søppel som du finner. Fortell bonden om reglene om funn fra før 1537 og myntfunn fra før 1650. Personlig har jeg bare opplevd å få nei en gang, og det må man bare respektere. Vis også bonden hva du finner. Finner man gjenstander som kan spores til gården, så er det kjekt for gårdeier å få disse gjenstandene. Dem har jo ingen verdi for deg som metallsøker, men kan ha mye verdi for den som eier gården, med tanke på historien til gården osv.

Og etter masse lesning og undersøkelser så har det også kommet en masse flotte funn. Ikke bare fra meg, men også fra dem jeg søker med. Noen ganger er vi heldige, mens andre ganger finner vi ikke noe. Sånn er det med denne hobbyen. Det er også litt av sjarmen med det vi driver med. Man vet aldri hva som ligger under neste signal....

Den Gode, Den Onde og Den Grusomme

Hei igjen,

Sist lørdag fikk jeg besøk av to karer fra Oslo. Dette er to personer som jeg har søkt med før. Trond som i dette tilfellet er den onde, har vært her oppe i Hedmark en tur i fjor, å var meg med, Mads og Harald på et jordet på Ringsaker. Det var den dagen jeg fant det fantastiske seglet fra middelalderen, som dere kan lese om her.

Den andre som jeg velger å kalle den Grusomme er ingen ringere enn DiggingNorway som er viden kjent for sine fantastiske filmer fra Norge, Tsjekkia og nå sist fra England. Har vært med på 2-3 turer med han før. 2 av turene var i forbindelse med forenings tur med NMF, da jeg var medlem der. Ene var i nærheten av Tusenfryd, mens den andre turen var i fjor høst ved en forenings tur til Fredrikstad.

Dem sendte meg en melding på facebook om de kunne komme oppover å søke her i Elverum. Jeg sa ja til dette. DiggingNorway har fått lånt seg en bil, som gjorde at det var lettere for dem å komme seg oppover til Hedmarken. Sist dem var i Hedmark, var i forbindelse med en tur med NMF. Da hadde det kostet rundt 500 kr i togbillett tur/retur. Og det var dem ikke så lysten på å betale igjen.

Trond ringte meg og gjorde avtale om klokkeslett og hvor vi skulle møtes. Og siden elgstua er en av de mer kjente plassene og ligger rett ved innfartsveien til Elverum så mente jeg at det var lettest å møte der. Vi gjorde avtale om å treffes ved 11-tiden lørdags formiddag.

Lørdagen kom, og da jeg stod opp, lavet det ned. Da snakket vi om 5. Mai. Og det blåste også. Men det skulle bli bedre vær fra 12 og utover... Jeg var ikke så veldig bekymret for snøen, da den knapt nok fikk ligge før den smeltet. Ihvertfall her nede i sentrum av Elverum. Ringte Trond for å høre om hvor dem var hen i landet. Og da var dem snart ved avkjørselen til Elverum fra E6. Da viste jeg at dem hadde ca 3 mil igjen... Så da var det på tide å finne frem alt utstyret som, mat, drikke, metallsøker, spade, probe, GPS ++

Så var det å bære alt ut i bilen, og reise avgårde til møteplassen. Måtte innom basthjørnet for å fylle bensin. Basthjørnet er Esso stasjon som ligger rett ved siden av Elgstua. Samtidig som jeg svinger inn der, kjem DiggingNorway og Trond. Dem skulle også innom en tur. Så da ble det selvfølgelig til at vi ikke dro videre til Elgstua. Etter å ha hilst og kjøpt litt kaffe dro vi ned til søkeplassen. Siden Trond og DN var turistene her, så var det jeg som måtte vise vei. Så ca 10-15 minutts kjøring, var vi ved den første søkeplassen. Hadde nylig fått åpnet denne delen av jorde, og hadde derfor ikke fått søkt der før. Hadde egentlig ikke de største forventningene til denne plassen, men man vet jo aldri. Været hadde gått over til sludd når vi kom frem og pakket ut utstyret våres. Den Gode, Den Onde og Den Grusomme har hver sin XP Deus metallsøker. Så her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.

For å gjøre en lang historie kort, så var det ikke noe å finne på dette jordet bortsett fra noe blykuler. Vi gikk selvfølgelig ikke overalt. Men vi bestemte oss for å dra på noen mer spennende jorder. Meningen at vi skulle søke på gården til Johan C. Løken, men vi dro heller videre til heste gården. På denne gården har jeg funnet endel sølvmynter. Jeg hadde ikke gått på heste innhegningene som ligger på oversiden av gården. Så vi bestemte oss for å gå der. Nå hadde også Terje Sande også ankommet søkeplassen, så nå var vi 4 stk. Jeg fant fort min innhegning, det samme gjorde dem andre.

Hadde jo et håp om å finne noen flere sølvmynter her. De første funnene var bare blikkbiter, så det var ikke mye å rope hurra for. Jobbet ufortørnet videre. Mer søppel ble funnet, før ett par knapper dukket opp. Så slo Trond til med en sølvmynt. En flott 2 skilling fra 1689. Selv om dette var på den innhegningen ved siden av min, så var det jo et håp.

Så dukket bonden opp, og jeg hadde en samtale med han. Og han sa at vi også bare kunne gå på jordet som er utenfor heste innhegningen, selv om det var sådd. DN var ikke vond å be, og han forsvant ut på jordet. Nå hadde også solen kommet frem, slik som det var spådd, dagen før. Borte var snø, sludd og vind.

Jeg, Trond og Sande fortsatte videre inne på innhegningen, til Trond mente det var på tide med en liten matpause. Noe jeg var veldig enig i. Så hørte vi at DN hadde funnet noe. Og vi gikk for å se hva han hadde funnet. Da hadde han funnet en sølvmynt ute på jordet, og matpause for han, var ikke aktuelt, etter dette funnet.

Selv måtte jeg ta en liten matbit, da jeg må spise ofte etter operasjonen som jeg hadde i februar. Men den pausen varte ikke i mer en 5 min, før jeg var ute å kornåkeren. Her ble det funnet mye mer enn inne på heste markene. Fant først en spenne bit, før blykuler og knapper dukket opp på rekke å rad... Men fortsatt ingen myntfunn....

Så hørte jeg et veldig høyt brøl på andre siden av jordet. Det var DN. Han var helt i 100 der borte han stod. Skjønte fort at han hadde funnet noe stort, og skrudde på kamera for å filme dette før jeg gikk mot DN. Han var så gira at det var veldig moro å se han i et slikt humør. Er vel noe slik jeg også er, når jeg finner noe stort... DN hadde funnet en stor og nydelig sølvmynt. Selv hadde jeg aldri sett denne type mynt før. Den var rett å slett vakker. Det viste seg å være en 12 skilling fra 1718, som stammer fra Rendensborg i Nord Tyskland, som var under Dansk kongedømme.

12 skillingen til DN! 

Etter å ha studert mynten en liten stund, fortsatte søkingen etter nye mynter. Men ingen flere spennende mynter dukket opp, utenom noen koppermynter som var av ymse kvalitet som dem pleier å være...

Klokken nærmet seg 17.00, og Trond og DN begynte å tenke på veien hjem. DN måtte innom en Meny butikk, fordi der har dem en spesiell type øl. Og ølsalget stenger klokken 18.00... Før ferden til butikken så fikk bonden se funnene. Han syntes at dette var veldig moro og kjempe artig at man fant slike mynter osv på
jordene hans. Han sa at bare kunne komme tilbake. DN hadde funnet en flott sølvknapp, samt de 2 sølvmyntene og annet småtteri. Trond hadde funnet en sølvmynt, knapper, blykuler og en flott klokketrekker. Terje Sande hadde i likhet med meg ikke funnet noen mynter, men knapper, blykuler, spenner etc...

Liten forklaring på Den Gode, Den Onde og Den Grusomme. Dette er ment som en vennskapelig spøk. Den gode er meg, siden jeg er så snill å tar dem med på en flott søkeplass, Den Onde, fordi Trond stakk av med en sølvmynt, og Den Grusomme, fordi DN stakk av med den flotteste sølvmynten, og att på til 2 sølvmynter... Men som den gode detektorist jeg er, så syns jeg det var moro at dem fant disse myntene, når dem først skal reise over 30 mil, tur/retur.. Det er viktig å være glad på de andres vegne når dem finner flotte saker.

Til slutt så viste jeg Trond og DN veien til Meny butikken, slik at dem kunne hamstre inn det dem måtte trenge. Vet at dem kom seg hel berget hjem på kvelden, og hva som skjedde med dem videre utover lørdags natta, kan jeg dessverre ikke skrive noe om, da jeg selv lå å sov... For jeg skulle tilbake til heste gården neste dag.....

Takk for en flott dag gutter, og velkommen tilbake ved en senere anledning.

Under her, vil det komme flere bilder etterhvert, og helt nederst ligger det en film fra turen!


Happy Hunting!

Blykuler (Bilde tatt av Trond)

Litt av gården som har hestejorden! (Bilde tatt av Trond)

Klokketrekkeren til Trond (Bilde tatt av Trond)

Sølvmyntene som ble funnet denne dagen!

Fant en kvinnegrav fra vikingtid i Elverum (Del 2)

Hei igjen,

Lovet å skrive om dagen da fylkesarkeologen var der, dagen etter forrige innlegg. Men det har vært litt "stresset" dem siste dagene med mye søking og andre ting på dagsorden som dessverre gjorde at dette innlegget ble litt forsinket. Men her kommer den.

Som sagt, så fikk jeg tak i fylkesarkeolog Kjetil Skare på søndagskveld. Gjorde avtale at han skulle komme til funnstedet på mandagen, altså dagen etterpå.

Som sagt så gjort. Kjetil ringte meg ved 10-tiden på mandagen, og sa ifra at han snart var på vei. Skulle ringe når han dro utover. Like etterpå så ringer Knut Fjeld fra Østlendingen. For jeg hadde gått i avisa med dette vektloddet fra vikingtid som jeg fant. Og hadde fått lov av fylkesarkeologen til å fortelle om dette i avisa. Var der på fredag. Fikk ikke gjort ferdig saken, så han skulle gjøre den ferdig på mandag. Og i mellomtiden da, så hadde det blitt funnet en kvinnegrav fra vikingtiden. Fortalte da dette til Knut, og han lurte da selvfølgelig på om han fikk lov å komme til funnplassen for å lage en story. Sa at jeg måtte kontakte arkeologen først, for å høre om det var greit og etter en tlf-samtale med han så sa han at det var greit.

Så rundt 11-tiden var jeg på funnplassen. Arkeologen som var på vei, hadde ikke kommet enda. Så jeg var den første på plassen. Fant en plass for å parkere, og etter liten vandring utover jordet så kom jeg frem til funnplassen. Tok noen flere bilder av stedet.

Etter 10 min, så kom Kjetil. Han hadde med seg en stor GPS, dette for å markere plassen, noe vi også hadde gjort dagen før. Vi har alltid med oss GPS når vi er ute å søker. For finner man en oldsak, så er det greit å ha GPS målinger fra funnstedet, da dette gjør jobben for arkeologene mye lettere for å finne ut hvor funnene blir funnet. Noen minutter senere så kom Knut. Kjetil hadde gjort avtale med grunneier på forhånd, og han skulle komme ned litt senere.

Kjetil syns at dette var veldig moro og roste oss i Mjøsen Metallsøkerforening for at vi gjorde alt etter boka. Spesielt med tanke på at vi ikke lot oss friste til å grave mer, da vi skjønte hva vi hadde funnet. For det er nok andre som kanskje ikke hadde hatt den samme innstillingen og fortsatt å grave.

Knut syntes også at dette også var moro og skrev ned ene siden etter den andre i blokka si... Etter litt kom det en reporter fra Solør Radio som hadde fått tips om denne saken.

Kjetil gikk tilbake til bilen for å hente utstyr som han skulle bruke for å grave opp hullet som den treflikka spenna lå. Og han hadde med seg pinner som skulle brukes til å "sperre" område som ikke skal pløyes. Men som han sa, han kan ikke med loven i hånd hindre bonden å pløye, men oppfordre til å vise hensyn.

Kjetil satte i gang med å grave opp hullet, og kom så ned til der vi hadde stoppet dagen før. Han fant disse beinrestene og den klumpen der man kan se rust og mer kull. Prøvde proben for å se om man fikk inn signal der, og den slo ut med engang.

Fylkesarkeolog, Kjetil Skare graver opp hullet. 

Knut håpet på at han skulle grave ut mer, noe jeg også håpet på. Men det ville han ikke, så dette er det noen andre som skal gjøre, den dagen det blir utgraving der. Han samlet sammen 5 stk beinfragmenter som skal til videre undersøkelse.

Noen av beinfragmentene! 

Knut Fjeld tok så bilder av vektloddet som jeg fant i Elverum for ikke så lenge siden, og ett hestevektlodd som jeg fant på Ringsaker før i år, før han tok noen bilder av meg, mens jeg gikk med søkeren. Illustrasjons-bilder kaller man det! Begge disse loddene er nå overlevert til Fylkesarkeologen. Knut måtte så reise. Samtidig som han reiste, kom grunneier til plassen. Han syntes det var veldig moro og spennende om det som hadde blitt funnet. Mens han og Kjetil pratet sammen, så ble jeg intervjuet av Solør Radio.

Kjetil i samarbeid med grunneier satte opp en liten avgrensing rundt funnstedet, slik at han som forpakter jorda ikke skal pløye over funnstedet. Grunneier skulle snakke med han som forpakter jorda, da Kjetil ikke hadde fått tak i han før han dro til Elverum.

Etterpå så ble Kjetil intervjuet av radioen. Etter intervjuet, pakket vi sakene våres før ferden videre gikk hjem. Hva som skjer videre er usikkert. Det vil si, det vil bli en utgraving. Men når dette vil skje, er ikke avklart. Kjetil snakket om å få til en nødutgraving. Men midlene for slik nødutgraving er dessverre oppbrukt for 2012. Om man finner midler til dette, så vil det tidligst skje utgraving til høsten. Hvis ikke, så blir det nok ikke gjort noe før i 2013. Men det vil bare tiden vise.

Finner, Harald Hoel har gitt kvinnen et navn. Hun har fått navnet, Gyda. Spørsmålet er om Hårek ligger i nærheten :)

Til slutt så legger jeg med noen linker.

Dette er fra Østlendingen: http://www.ostlendingen.no/nyheter/elverum/her-fant-de-en-vikingkvinne-1.7211978

Dette klippet er også fra Østlendingen, men som bare kom i papirutgaven: http://i50.tinypic.com/qy5ok8.jpg

Dette er fra radio solør:

Jeg: http://tinypic.com/player.php?v=25qq44n&s=6

Kjetil: http://tinypic.com/player.php?v=1j3rpw&s=6

Flere bilder:

Her ligger Gyda

Beinfragment

Fylkesarkeolog, Kjetil Skare har plukket opp beinfragmenter!

Fant en kvinnegrav fra vikingtid i Elverum (Del 1)

Heisann,

Først vil jeg si at jeg har fått tillatelse av fylkesarkeologen å skrive om dette jeg skal skrive om nå!!

Ja, om ikke mitt siste innlegg i bloggen var ett sensjasonelt funn, så er ihvertfall det jeg skal fortelle om nå, sensasjonelt. For søndag 29. april var Mjøsen Metallsøkerforening ute på tur. Vi var først på en gård som ligger på vestsiden av Glomma. Her ble det gjort noen "vanlige" funn som knapper, blykuler, sølvmynter, bronsemynter fra Oscar II, m/mer.... Etter en pause, så bestemte vi oss for å dra over Glomma og ned på noen jorder som vi har fått åpnet.

Jeg har blitt fortalt før om årene at det skulle ha stått en gård ute på det som i dag er jorde. Men var ikke helt sikker på hvor den lå, da jeg har blitt fortalt at den lå der og der. Harald var på tur med en lokalhelt i samme området for noen uker siden. Også han forklarte hvor gården lå...

Så jeg, Harald og Mads dro først innom Statoil i Elverum. Harald og Mads hadde lyst på is. Siden jeg har tatt en fedmeoperasjon, så nøyde jeg meg med en kopp kaffe... Ikke at det er noe farlig å spise is, men det frister ikke lenger, og bra er det...

Så etter at isen og kaffen var innabords, så dro vi nedover til bygda. Rune og Vegar som var med på andre gården skulle komme senere. Det vil si, Rune måtte kjøre Vegard hjem, for han skulle på et eller annet. Rune skulle bare hjemom å hente seg litt mat, og skulle komme ned på jordet etterpå. Avtalte at han skulle ringe å høre hvor vi var. Som sagt så gjort så dro vi ut i bygda, og etter å ha kjørt på noen tørre og støvete grusveier kom vi frem til der vi skulle søke, og der vi trodde gården skulle ligge... Så da var det bare å sette i gang.

Men dette var noe av det mest dødeste jorde jeg noensinne hadde gått på... Det var faktisk ikke et eneste signal, ikke så mye som et jernsignal engang.. Så her kunne det ikke stå noen gård. Ikke så mye som en teglstein var å se. For hadde det stått en gård her, så bør det være noen spor i bakken som tilsier det. Så vi ruslet da over på nabojorde. Her var det mer antydning til litt signaler, og samt litt mer teglstein... Så nå var vi på sporet, uten at de helt store funna kom. Det som kom, var noen blykuler i diverse størrelser. Er det noe man finner ute i den bygda, så er det blykuler... Lurer på om bønna drev å jakta på hverandre når dem ikke hadde noe å gjøre?

Så etter å ha gått litt på jordet en halvtime, så syns jeg hører noen plystre... Siden jeg har et dårlig syn, kan knapt nok lese teksten på TV, når jeg sitter 3-4 meter unna, klarte ikke å oppfatte om Harald eller Mads hadde funnet noe, eller om det var jeg som hørte feil... Men da så jeg at Mads var på vei mot Harald, og da skjønte jeg at noe var på ferde.. For når man samles på den måten, så tyder det på at det er noen go funn.. Tenkte at det kanskje ikke var all verdens til funn med en gang... Men uansett så gikk jeg mot Harald og Mads. Og ropte om det var noe funn? Fikk svar på at det var funn som man måtte skrive ned GPS på... Jøss tenkte jeg. Fikk da høre at det var Vikingtids funn... Jeg fant da frem kamera, og lot filmen rulle. Som de fleste som har fulgt med meg, så lager jeg film på noen av turene mine... Denne gangen har jeg begynt å snakke norsk når jeg filmer, da jeg føler meg mye tryggere på det...

Og der hadde Harald jaggu meg funnet en del fra en skålfibel.

Deler av en skålfibel i bronse

Kort forklart. En skålfibel er en pyntegjenstand som kvinnene brukte under vikingtid. Dette er er pynte gjenstander som har en vakker utsmykking. Damene hadde 2 stk slike på seg. Disse hang som regel ved brystene. Dere kan gå inn på denne linken. Der vil dere se bilde av ei jente som har 2 skålfibeler på seg, samt andre funn fra en annen kvinne grav: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=110331

Jeg og Harald begynte å "teppebombe" området med søkerne for å se om det lå flere fragmenter i nærheten, mens Mads gikk litt lenger utenfor. Nå hadde også Rune kommet ned på jorde, etter han hadde fått spist litt... Harald fant noen småbiter til, samtidig som jeg også fant en fragment fra skålfibelen. Så fikk Harald inn en grøtete signal. Hørtes mer ut som jern, og han  var usikker på om han skulle grave. Men han tok spaden fatt, og begynte å grave. Men fikk ikke inn noe signal med proben, men fortsatt signal fra søkeren. Prøvde også med min søker, og fikk også inn signal fra hullet. Så gravde Harald litt til. Det var en grense på hvor dypt vi skulle gå, men den hadde vi ikke nådd enda. Så prøvde Harald proben igjen, og da fikk han inn signal på den fra sideveggen av hullet... Og plutselig etter å ha rotet litt i sanda på veggen, så datt det ut en nydelig treflikka spenne, med borrestilmønster. Dere kan lese mer om borrestil her: http://no.wikipedia.org/wiki/Borrestil

Treflikket spenne med borrestilmønster fra vikingtid! 

Jeg og Harald så måpende på hverandre før vi knakk sammen i latter, som vi alltid gjør når vi finner noe flott. For det må være lov å være glad når man finner slike ting. Er man ikke glad for å finne flotte ting, uansett hva det måtte være, så kan man like godt grave ned søkeren sin, etter min mening! For akkurat da, viste vi ikke hva som ville bli avdekket noen sekunder senere. Mads og Rune var på en annen kant av jorde, men kom nå mot oss, når dem hørte meg og Harald. Og vi måtte selvfølgelig ta en "High Five" der vi lå på knerne ved hullet... For dette var bare helt sykt. Og sykere skulle det bli...

Etter å ha summet oss, så sjekket vi om det var noe mer der, og det skal jeg si at det var.... Men da fikk vi sjokk begge to... Der nede i hullet kunne vi skimte noe som så brent ut, og der var det noe som så ut som kull... Og etter noen sekunder så så vi ett par beinfragmenter... Da skjønte vi at her måtte det være en grav. Og da er reglene ganske tydelig: STOPP!!!!!

På ett området på ca 5 meter i lengde retning hadde det blitt funnet endel fragmenter fra skålfibel, før den treflikket spennen dukket opp...

For her kunne vi ikke grave mer. For da hadde vi brutt alt som heter lover og regler. Personlig så gikk jeg nærmest inn i en transe. Merket at jeg ble litt små stresset. Rune og Mads var nå ved hullet... Men etter noen sekunder kom jeg meg til hektene og her måtte det ringes. Først å fremst til grunneier og arkeologen... Men problemet var at jeg ikke hadde nummeret til grunneieren der og da. Og som tatt ut av løse luften, så ringer telefonen min, og det var en kamerat av meg som heter Johnny som har fått interessen for metallsøking som skulle se på oss i Mjøsen, da han viste at vi var ute på tur. Han hadde vært på den første gården vi var på, men fant oss ikke, så hadde han og hans samboer tatt turen ut i bygda. Jeg la ikke merke til han, før han ringte og satt i bilen 3-400 meter unne oss. Fortalte hva vi hadde funnet og han og samboeren kom bort. Johnny kjenner mange i Elverum. En av dem er en bonde som bor ute i bygda, Johan C. Løken. Han er bedre kjent som landbruksminister under Willock regjeringen... Johnny tok kontakt med han, og Johan kom ned til oss. Det var veldig moro å hilse på en slik kar som Johan. Han har sittet i diverse utvalg. Les mer om Johan C. Løken her: http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_C._L%C3%B8ken

Prøvde i mellomtiden å ringe arkeologen flere ganger, uten å få svar. Johan hadde ikke nummeret hans, men jeg tok da kontakt med 1881. Og der fikk jeg nummeret og ba dem sette meg over til han. Og der fikk jeg svar. Fortalte bonden om hva som hadde skjedd... Eneste jeg hørte var "Oi"... Ja, det sa vi også sa jeg... Han syntes at dette var moro og selvfølgelig veldig spennende. Johan tok også en prat med grunneier, for dette var jo store nyheter...

Meg og Johan C. Løken

Prøvde flere ganger til arkeologen. Men ingen hell... Etter at vi hadde fått summet oss og lagt en slagplan på hva vi skulle gjøre videre, så tettet vi igjen hullet. Først satte Harald ned i noen kvister slik at det skulle bli lettere å finne plassen senere.

Tror vi holdt på der i 2 timer fra vi fant ut hva det var, til vi dro. For alt graving ble som sagt stoppet. Men ble selvfølgelig mye prating. Rune hadde fått inn et signal ikke så langt unna hullet, og den ble ikke gravd på, da vi ikke ville og kunne grave mer. Men plassen ble markert. Johan ville at vi skulle komme hjem til han, slik at kona hans kunne få se på funnene. Og etter at vi dro fra plassen, kjørte vi hjem til Johan, slik at kona hans fikk se på funnene og tatt bilder av dem. Jeg kjenner også ei dame som heter Brynhild, som jeg vet er utrolig historie interessert. Så vi dro til henne også, for å vise funna til henne. Og hun ble veldig glad for at vi kom og viste henne dem.

Så etter vi var hos henne, dro vi hjem, etter en lang dag som inneholder det jeg vil si er en drømmedag for en som er glad i historie. Og det er vi alle som var der den dagen...

Da jeg kom hjem, så sjekket jeg gule sider for å se om arkeologen hadde andre nummeret som jeg kunne nå han på. Jeg tenkte ikke så langt da jeg var ute på jorde, at jeg kunne ringe 1881 for å sjekke om han hadde andre nummer. Men som sagt så gjort, så fant jeg et annen nummer på han. Tok telefonene og ringte han, og sa at jeg ikke håpet at jeg forstyrret han. Han sa at det gjorde jeg ikke, og var nå spent å høre hva jeg hadde å fortelle han.... Vi i Mjøsen Metallsøkerforening har vært på tur i dag, og vi fant det jeg er 110 % sikker på er en kvinne grav fra vikingtiden......... -OI..... hørte jeg i andre enden.....

Resten av historien skriver jeg om i del 2. Kan røpe såpass, at arkeologen kom til Elverum, åssen dette gikk skal jeg da fortelle om i morgen...

Fragmenter av en skålfibel, og en hel treflikket spenne! 

Sensasjonelt vikingtidsfunn i Elverum

Heisann,

Tirsdag 24 april var jeg ute med min metallsøker på en gård i Elverum kommune. Og her ble det gjort et funn som det ikke har blitt gjort før med metallsøker. Ihvertfall så er det ikke registrert slike funn med metallsøker i sør-øst Norge i følge dem inne på kulturhistorisk museum i Oslo. Det som ble funnet var et vektlodd som er i fra vikingtid. or å sitere ei på museet i Oslo - Det er et  polyedrisk vektlodd, eller et kubooktaedrisk vektlodd av kobberlegering, om vi skal bruke enda mer presis terminologi. 


Hun skriver videre: 


I Norge er vektlodd av denne typen særlig kjent fra vikingtidsbyen Kaupang, hvor det er funnet 45 slike vektlodd i byen og 2 i gravene rundt byen. 

I funnmaterialet fra sørøst-Norge (KHMs distrikt) var det 4 slike vektlodd da jeg gikk gjennom materialet i 1999, de var alle funnet i graver:
- 2 stk.  i en grav fra "SENSUR"
- 1 stk. i en grav "SENSUR"
- 1 stk. fra "SENSUR"


(Jeg Terje, har sensurert navnene til disse plassene)

I disse gravene finnes det også vektlodd av andre typer. 

Vektlodd av denne typen dukker for første gang opp i Skandinavia i andre halvdel av 800-tallet. I vikingtidsbyen Birka dukker de tidligste opp, omkring år 860/870. Vektloddtypen fortsetter å være i bruk inn på 1000- og 1100-tallet. 

Vektloddene ble brukt sammen med mindre skålvekter. I vikingtid ble vektlodd blant annet benyttet til å veie opp betalingssølv ved handel, og ved betaling av bøter, men de ble også benyttet av finsmedene når de skulle lage vektstandardiserte sølvsmykker.

Vektloddene er som regel tilpasset en vektstandard, men det ser ut til å være flere noe forskjellige systemer i Skandinavia i vikingtid. 

...................................

Så da er spørsmålet om dette funnet jeg hadde stammer fra en utpløyd grav, eller om det har vert en handelsplass i området. For jeg vet at mange av de eldre jeg har pratet med har som igjen har blitt fortalt historier fra barndommen, som har gått i arv i arv har fortalt at dem må ha vært en handelsplass et eller annet sted i området som jeg vil si er et belte på 3-4 km i lengderetning. Om dette er bare er et sagn, eller om det er en virkelighet er det ingen som har klart å finne ut av enda. Men kanskje kan dette vektloddet som jeg fant, sette et nytt lys på det hele? Det er registrert 2 graver fra jernalder i dette området jeg snakker om. Men disse ligger 1 og 2 km unna denne plassen jeg fant dette vektloddet. At det har vært aktivitet i området i alle tider er det funnet bevis på, da bonden på ene gården har funnet en 5000 år gammel steinøks i forbindelse med utgraving av en kjeller på 80-tallet! 

Jeg kaller dette funnet for sensasjonelt, da det virker som det ikke er blitt gjort løsfunn av dette i Norge før, ihvertfall ikke noe som er registrert. Gjort funn ved utgravning av graver og vikinglandsby. Om det så har blitt gjort det, og hun i Oslo ikke har fått det med seg, så mener jeg at det er en stor oppdagelse med tanke på hvor i landet det er funnet. Hadde det blitt funnet på plasser som man vet at det er vert mye trafikk fra gammelt av, så hadde det kanskje ikke vert sensasjonelt. Men der dette er funnet, så bruker jeg det ordet. Om noen da syns at dette ikke er så sensasjonelt, for så være. Jeg har min oppfatning av dette funnet, så for andre ha sin oppfatning. Verre er det ikke!! 

Jeg tror ikke det har blitt funnet veldig mange vektlodd av denne typen med metalldetektor i Norge før. Da ville nok UiO ha fortalt om det. Hørt fra erfarne detektorister at dem ikke har sett slike funn her i landet. Man har disse funnene som er gjort i forbindelse med utgravninger, men ikke noe om at dette er et vanlig løsfunn med metalldetektor. For hadde dette vært et vanlig funn av denne type lodd, så ville jeg tro at det hadde stått oppskrevet et sted. Muligens er det mer vanlig ute i Europa? Jeg bare undrer. For når man søker etter dette type lodd så er det minimalt med opplysninger om slike funn i Norge, mens i Danmark er det eget oppslagsverk om slike funn der nede. Kanskje er det et vanlig funn, men da ville jeg sikkert ha fått hørt det fra UiO?!

For jeg har klart å finne ut, at man han funnet slike typer lodd i Danmark. Og da spesielt på havsmarkene. Der har det vært en stor handelsplass under vikingtid. Det som er spesielt med funnene i Danmark, er at dem har funnet et lodd som er identisk med det loddet jeg har funnet. Så da kan man spørre seg om hvordan dette loddet jeg har funnet har kommet seg til Elverum. Var det noen norske vikinger som var i Danmark og tok med seg slike lodd oppover Hedmarken? Var det handelsvirksomhet i området jeg fant den? Stammer det fra en utpløyd grav?? Mange spørsmål og mange teorier. Men uansett, åssen man vrir og vender på dette, så er det ikke vanlig å finne slikt. Ihvertfall ikke her i Elverum, som ikke har så mange oldsaksfunn, utenom noen utgravning fra gravhauger. 

Har ikke funnet noe annet i det aktuelle området som tilsier at det skal være fra en grav eller handelsplass.. Kan selvfølgelig også være mistet helt tilfeldig av en person som vandret der, eller ridde på en hest.. Det er ihvertfall store områder og knapt nok 1 - 2 % er blitt søkt på der.. Jeg fant en stylus lignende gjenstand på en område som ligger 6-700 meter den gården jeg fant dette loddet. Så noe er funnet der. Men det er ikke vanlig å finne slike ting der...

Loddet er ikke veldig stort. Ca 1 cm i bredde, og veier ca 3 gram. 

Sender med link fra en dansk side som viser funnene som er gjort på Havsmarkene i Danmark: 

http://www.historieinfo.dk/vaegtlodder.html

Her er et bilde av loddet mitt: 

Vektlodd fra vikingtid funnet i Elverum

Her er bilde av et likt vektlodd som er funnet i Danmark: 

Vektlodd fra vikingtid funnet i Danmark

Som dere sikkert har skjønt, så har jeg selvfølgelig hatt løpende kontakt med fylkesarkeologen om dette funnet, som igjen har hatt kontakt med UiO for å sjekke ut mer bakgrunn om dette loddet. Dette skal selvfølgelig leveres inn til fylkesarkeologen i Hedmark, slik som loven tilsier at alle funn fra før 1537 skal  gjøres. 

Skal uansett bli spennende å få høre mer om dette funnet, og om det også ligger noe mer i samme området som kan gi mer kjøtt på beinet rundt dette funnet. Men uansett så er dette et historisk funn i Elverum Kommune. 

Jeg lagde også en film:

Mjøsen Metallsøkerforening første klubbtur

Hei,

For et par uker siden hadde Mjøsen Metallsøkerforening sin første klubbtur. Dette er en fellestur for alle medlemmer som har lyst å være sammen for en dag. Turen skulle gå til et jorde i nærheten av Brumunddal. Oppmøte for dagen, var klokken 11.00 på Esso stasjonen som ligger langs E6 i Brumunddal. Pdd så har Mjøsen 15 medlemmer, derav 11 er "lokale".

Vi hadde gjort avtale med bonden som skulle fortelle litt om plassen vi skulle søke på. Helt ærlig så hadde jeg ikke de helt store forventningene til stedet. Noe som skulle vise seg å være rett. Etter at bonden hadde fortalt litt om plassen, så satte vi i gang med søking. Bortsett fra noen blyplomber, så var det bare en masse sølvpapir og en masse annet søppel. Etter en liten rådslagning så bestemte vi oss for å reise til plassen der jeg og Harald var tidligere i år, da jeg fant vektlodd hest og sølvmynter. Og det skulle vi ikke angre på at vi gjorde.

Det var en ivrig gjeng som satte i gang med søking, og det tok ikke lange tiden før Harald slo til med en sølvmynt. Og det er ikke hvilket som helst mynt heller. Det strides litt i dag, om hva slags mynt det er. Det ble ihvertfall sagt at det var Eirik Magnusson som var konge fra 1280-1299 som mynten stammer i fra. Men den er veldig lik mynter fra Magnus Lagabøte 1263-1280. Gullbekk hos myntkabinettet i Oslo, mente at det kanskje kunne være en Lagabøte mynt. Dette får man ikke mer svar på før den er sendt inn. Men uansett, så er det en veldig gammel og sjelden mynt å finne. Og den er selvfølgelig innleveringpliktig som alle mynter før 1650 er. 

Middelaldermynten til Harald. Vakker mynt! 

Så dette ble en veldig god start på denne plassen. Mynten ble forøvrig funnet i området som jeg og Harald hadde gått mye for noen dager siden. Så det er fortsatt håp om å finne noe på samme plass, selv om man tror man har gått over et område veldig nøye... Vi var alle sammen nå spredt utover jordet, og håpe om å finne noe flott steg mange hakk, etter funnet til Harald. 

Mjøsen medlemmer på jakt etter gosaker. 

Etter ca 45 min, fikk jeg mitt første funn. Jeg ble meget spent, da jeg så det var noe grønt noe innimellom all jorden som den var dekket til. For da kan det fort være bronse, og veldig gammelt. Etter jeg fikk bort jorda, så kom det frem en figur. Skjønte ikke helt med engang hva dette kunne være. Etter å ha fått snudd og vendt litt på den, så kom det frem en liten figur som holdt et sverd/sabel. Dette viste seg å kunne være en piperenser. Der man brukte beina på figuren til å stampe ned tobakken i pipa, og sverdet/sabelen, til å ta ut tobakken. Den tippes å være fra rundt 16-1800 tallet. 

Pipestamper

Så da ble det et funn på meg også. Når sant skal sies, så har jeg aldri gått tomhendt fra det jordet med tanke på funn som er verdt å ta med seg hjem. Så etter å ha beskuet pipestamperen så var det Mads sin tur til å finne noe flott. Han slo like godt til med en fibula. Det vil si, en del av en fibula, da den var knekt. Dette var en meget flott fibulabit som mest sannsynligvis stammer i fra rundt år, 3-400. Og det er noen årsiden det. Muligens det har sittet noen edelstener på den også. Tror dette var en meget flott fibula som ble båret med stolthet engang i tiden. Og denne biten er innleveringspliktig. 

Fibulabiten til Mads

Ble ellers funnet endel annet. Slik som knapper i alle fasonger, fragmenter som man ikke ble noe klokere av, og 8-9 sølvmynter av forskjellige valører. Mads som nå var på hugget, fant kanskje den flotteste sølvmynten, hvis man ser bort fra middelaldermynten til Harald. Mads fant en 8 skilling parykkmynt. Den er fra 1706. Kaller den for parykkmynt, da kongen som preger mynten, har på seg parykk. Og en parykkmynt står høyt oppe på lista mi. Har funnet endel sølvmynter, men enda til gode å finne en parykkmynt. En vakker da, så dukker det nok opp en slik mynt for jeg håpe. 

8 skilling fra 1706

Så ettersom tiden gikk, så var det flere som reiste hjem. Til slutt så var det bare jeg, Harald, og Mr. Olsen fra Fåvang, som var igjen ute på jordet. Og Mr. Olsen slo da like godt til med en liten bit av betalingsgull. Også dette på et området der man tror man har gått mye og fått dekket det meste. Men neida. Man trenger bare å bomme med 1 cm, så har man mistet gjenstanden. Metallsøking handler mye om tilfeldigheter. Kan jo tenke deg selv, der du går utover et jordet. Gått 2 meter uten å få inn noe, så svinger du og går i en annen retning. Tenk om det lå en flott gjenstand 2 cm lenger fremme fra der du snudde? Kanskje greit at man ikke vet hva man har gått glipp av... 

Men alt i alt, så var dette en meget flott start for Mjøsen Metallsøkerforening sin første klubbtur. Kjapp oppsummering: 

• Middelaldermynt (Innleveringspliktig)
• betalingsgull (Innleveringspliktig)
• Fibula (Innleveringspliktig)
• 8 sølvmynter
• Mange knapper
• Pipestamper
• m/mer

Stor takk til dere som møtte opp, og bidro til at det ble en flott klubbtur. Det vil komme flere klubbturer i fremtiden. Bor du i Hedmark/Oppland, så er det mulighet for å bli medlem av Mjøsen Metallsøkerforening. Besøk siden våres og se om dette er noe for deg: http://www.mjosenmf.no/

Til slutt noen flere bilder og film fra turen: 

Mads i farta

Mr. Olsen og Rune studerer funn

Funnene til Mr. Olsen

Film: 

Tilbake til gullmarkene (Del 2)

Hei igjen,

For å få spenningen overstått, så ble det ikke mer knurring på Hugo. Han kunne knurre så mye han vil for min del, uten at jeg hadde brydd meg. Hugo er en snill og go kar som det ikke bor mye vondt i. Ihvertfall det lille jeg har kjent ham. Så der satt vi i bilen hans, på vei ned til Sarpsborg for å overlevere betalingsgullet og en fibel som jeg hadde funnet. Hugo hadde noen småsaker som han også skulle levere. Å sitte på med Hugo, blir som å reise i en tidsmaskin. Det er ikke rent lite han vet om historien rundt i Østfold. Og han kunne ramse opp alt og alle gårdene og historien rundt dem, etterhvert som vi passerte dem. Selv satt jeg bare å lytta og tok til meg litt lærdom. Om jeg lærte så mye, blir en annen historie.

Vel fremme ved fylkeshuset så ruslet vi inn. Måtte først skrive hos inn i resepsjonen og henge på en slik visitt merke på jakka. Først tok vi heisen opp i 4 etg. Men her mente Hugo at det ikke var, så dro vi opp til 5 etg. Men her var det heller ikke. Så var det å ta heisen ned til 4 etg igjen, og det viste seg at det var her vi skulle. Frem og tilbake, dobbelt så langt, er det noe som heter.

Så var det å finne kontoret til arkeologen som vi hadde avtale med. Anne Skullerud heter hun. Hun har kontor nederst i gangen. Ei meget hyggelig og blid dame. Hun så på gullet som jeg hadde funnet, og syntes den var veldig flott. Hun var meget fornøyd med at jeg leverte den inn, selv om enkelte ville mene noe annet. Så lurte hun litt på Mjøsen Metallsøker forening. Ble forklart at den ble til, på samme måte som Rygene. Og at vi ville samle de lokale detektorkistene i Hedmark og Oppland.  Lurte litt på om vi hadde kontakt med fylkesarkeologen, og jeg forklarte at vi hadde kjempe god kontakt med dem, og samarbeider tett på alle mulig måter.

Ellers gikk praten løst om det ene og det andre, før hun skrev ut en kvittering på at jeg hadde levert inn betalingsgullet og fibelen. Og her må jeg få lov til å komme med en beskjed til de av dere som trodde jeg ikke kom til å levere inn dette. Ja, jeg har fått hørt at det er noen personer, som trodde jeg ikke kom til å levere inn gullet. Både innad i metallsøker miljøet og ellers. Vet ikke om det er misunnelsen  fra enkelte i metallsøkermiljøet eller at enkelte fortsatt lever i den troen at jeg er en kriminell, siden jeg hadde en periode i mitt liv som kriminell, som jeg langt i fra er stolt av, men har kommet meg ut av for 17-20 årisden... Men når man bor i Elverum aka Rykterum, så må jeg vel leve med min fortid hengende over meg resten av livet. Men jeg vet hvor jeg er i dag, og hva jeg har klart å oppnådd, og det er det INGEN som skal klare å ta i fra meg. Og jeg har i dag flotte venner som ikke bryr seg om min fortid, men heller ser den personen jeg er i dag.  Hadde jeg virkelig villet beholde denne ringen, så hadde jeg ikke filmet det, ikke sagt noe til dem jeg søkte med om funnet, og ikke lagt ut bilder på facebook osv.. Ja, kanskje kunne jeg fått mer for ringen ved å selge den på Ebay. Men jeg gjør meg ikke til lovbryter for noe slikt, og samtidig ødelegge for dem andre innen metallsøker miljøet. Jeg vil få min belønning fra riksantikvaren før eller senere fordi jeg leverte inn dette gullet, og det er mer en godt nok for meg, samt det å bidra til å forstå mer av den historien som fortsatt er uoppdaget. Og det er det aller viktigste med denne hobbyen. Å bidra med å avdekke små biter av våres forfedres historie.

Her er bilde av beviset for at den er levert inn:

Så etter å ha vært på fylkeshuset, så var Hugo sulten. En rask pit stop hos den lokale MC Donald, gjorde susen for magen til Hugo. Prøvde meg på en enkel burger, men etter 3 små biter klarte jeg å miste den i gulvet. Men heldigvis så hadde jeg med meg mat hjemmefra. Fra MC Donald, gikk ferden videre til gullmarkene. Hugo holdt forøvrig på å kjøre av veien, når han så ei lekker snelle som gikk på fortauet. Hadde jeg vert sjåfør, så hadde jeg nok mistet konsentrasjonen om kjøringa selv.

Vel, etter en lang dag med mye kjøring og besøk her og der, så var vi endelig fremme på søkeplassen. Siden sist jeg var der, så hadde bonden begynt å pløye. Jeg tenkte at jeg skulle prøve det store hodet til Deusen, siden dette var helt nytt for meg. Merket at vekta ble litt tyngre, men det var ikke mye. Så da var det bare å sette i gang. Var litt tyngre å gå i dag, siden ene delen av jorde var pløyd. Hadde tørket inn litt, men det var ikke mye. Hadde store kladder med gjørme under skoene. De første par timene ble det ikke gjort noe særlig funn. Så jeg gikk etter Hugo for å se om han hadde dratt opp noe. Men det var heller lite med funn hos ham også. Bestemte oss for å gå oppover jordet på oversiden av gården, og her ble det funnet noen simple knapper og bly biter. Ikke noe spennende med andre ord. På vei tilbake der vi hadde startet fikk jeg inn mitt første vettuge funn. Det var en bondesignett. Muligens har den tilhørt gården. Men det er ikke helt sikkert. Står 3 bokstaver under. Bokstavene RES. Fant senere også noe som skal forestille en klo som holder rundt en rund kule. Hva dette var, vet jeg ikke. Jeg vil tro det har tilhørt en leke. Men jeg er altså ikke sikker.

Ble dårlig med funn den ettermiddagen. Men slik er det metallsøking. Ene dagen kan man ha supre funn, andre dagen finner man ikke noe i det hele tatt. Men var fornøyd med bondesignetten, selv om den ikke var i perfekt stand. Denne ble vist til bonden, for å undersøke om han kunne finne ut av personen som eide denne signetten. Han kunne ikke vite det der å da, men han trodde han skulle klare å finne det ut. Jeg lovet at bonden skulle få signetten etter at jeg hadde fått tatt bilder og slikt av den.

Etter en lang samtale med bonden og hans frue, pakket vi inn utstyret og dro tilbake til der jeg hadde parkert bilen. Begynte å tenke på at jeg kanskje hadde lagt igjen telefonen min på taket på bilen. Men da vi kom frem til bilen min, så lå den i bilen, heldigvis. Hadde over 20 ubesvarte anrop, blant annet fra Severin. Jeg hadde vist nok lagt igjen hodetelefonene til søkeren på jobben hans. Trodde jeg hadde glemt dem i bilen. Men han skulle sende dem oppover, og jeg fikk dem på onsdagen.

Så da var det å gjøre seg for en lang reise hjem. Klokken hadde passert 20.00 når jeg dro fra Østfold. Klokken 22.45 var en sliten metallsøker endelig hjemme igjen. En metallsøker med veldig god samvittighet for at  han hadde levert inn betalingsgullet til myndighetene.

Bilder av funn.

Signett

Muligens en leke?