Hei,
Tenkte jeg skulle skrive litt om det å komme over en god søkeplass. Man vet jo egentlig ikke om det er en god søkeplass før man har prøvd. Er flere ganger jeg har trodd har funnet en skikkelig spennende plass, for så å ikke finne noe som helst av betydning, og motsatt. Så det er nesten litt bingo det å finne en god plass.
Første man bør gjøre er å sette opp en liten strategi på hvilken gårder man skal søke på. Personlig så søker jeg mest på gårder/jorder. Men søker også på områder der jeg vet at det har vært aktivitet fra krigens dager, spesielt der tyskerne hold til, og litt i parker og på badeplasser...
Men som nevnt ovenfor, sett opp en strategi på hvor du vil søke. Så prøver jeg å finne bøker som omhandler disse plassene. Historielaget i disse kommunene jeg søker i, har som regel endel sånne bøker. Jeg bor som de fleste vet i Hedmark, i en by som heter Elverum. Jeg vet fra tidligere at Mjøsa og Glomma har trukket til seg mennesker fra steinalder og frem til i dag.
Hva kan navnene til gårdene fortelle meg?
Navnene på gårdene kan fortelle litt om alder. Usammensatte naturnavn som Am, Alm, Berg, Sau, Stav og Stein er de eldste. Navna kan være eldre enn bosettinga på gårdene. By-navna har blitt brukt fra de aller eldste gardene ble ryddet og frem til middelalderen. Sammensatte gårdsnavn med, vin, stad, heim, land, set finnes det mange av og vitner som regel om bosetting før middelalderen, Gårdsnavn som som inneholder hedenske gudenavn eller minner om kult eller offerplasser, er dannet i førkristen tid.
Rud betyr rydning, og mesteparten av rudgårdene er fra middelalderen, men kan være yngre. De har vanligvis et manns- eller kvinnenavn foran rudnavnet som Tørud, Turidrydningen eller Ottersrud. Navn som ender på hus, gard, eller ord som betegner et jordstykke, kan være fra middelalderen. Gårdsnavn i ubestemt form er eldre enn de som vi finner i bestemt form. Navnet kunne bli skrevet i ubestemt form i eldre tid og fikk lagt til ending i nyere tid. Eksempler er Torsetter = Torsætra og Knøs = Knausen
Man kan også finne mer eksempler ved å gå inn på denne linken: http://www.arild-hauge.com/gardsnavn.htm
Men når det er sagt, så er det ikke sikkert det er noe å finne på plasser som har navn som strekker seg tilbake til jernalder osv... Ser man på jordene i dag, så er dem veldig mye større enn f. eks under vikingtid, da man hadde små jordlapper. For i dag har man jo maskiner som kan dekke flere hundre og flere tusen mål.
På alle de gårdene jeg har fått lov til å søke på, så har det gått en eller flere metallsøkere der før. Kanskje har dem funnet masse, men sjansen for at dem har bommet på masse er også stor, da jordene på mange av gårdene er kjempestore. Man kan være heldig å finne noe jeg kaller for hot spot. Det er et område av jorde som gir mange funn. Man kan gå på et jorde, år etter år, og finne mange forskjellige gjenstander. Ene året finner man kanskje ikke noe særlig, men året etterpå så kan det dukke opp mye. For jorda blir snudd når bonden pløyer. Og telen bidrar også til å flytte på gjenstander som ligger under bakken. Og bommer man på en gjenstand med 1 cm, så er det bom. Da vil den ligge der til nestemann som treffer blink.
Man har også jorder som omkranser kirker. Kirker fra middelalderen har som regel ett jorde eller to rundt seg. Og man vet jo at det alltid har vært mye folk rundt kirkene. Og etter gudstjenesten så samlet man seg til et festlig lag, der også presten deltok.
Så det gjelder å lese i historiebøkene om de plassene, snakke med bøndene på gården, om de kan noe historie om gården sin, og kanskje har blitt fortalt av eldre generasjoner om funn som er gjort i forbindelse med pløying osv...
Men en ting er veldig viktig å huske på før man går å søker på gårder som kan stamme fra jernalder, vikingtid, middelalder osv.
1: Sjekk alltid ut om det er en fredning eller fler på gården. Er det fredning der, så er det strengt forbudt å gå å søke på disse fredningene. Som regel er det en eller flere gravhauger på eldre gårder, og dette er fornminner som man ikke har lov å bevege seg inn på med en metallsøker. Kan også være fredninger av andre typer på jordene. For å sjekke ut dette, så har riksantikvaren en karttjeneste som man kan sjekke ut før man søker. Den finner du her: http://www.kulturminnesok.no/
Er du i tvil så ta en telefon til fylkesarkeologen i det fylket du skal søke.
2: Spør alltid grunneier om å få lov til å søke, da man alltid må ha grunneiers tillatelse til å gå på jordene. Tett alltid igjen hullene etter deg, og ta med deg søppel som du finner. Fortell bonden om reglene om funn fra før 1537 og myntfunn fra før 1650. Personlig har jeg bare opplevd å få nei en gang, og det må man bare respektere. Vis også bonden hva du finner. Finner man gjenstander som kan spores til gården, så er det kjekt for gårdeier å få disse gjenstandene. Dem har jo ingen verdi for deg som metallsøker, men kan ha mye verdi for den som eier gården, med tanke på historien til gården osv.
Og etter masse lesning og undersøkelser så har det også kommet en masse flotte funn. Ikke bare fra meg, men også fra dem jeg søker med. Noen ganger er vi heldige, mens andre ganger finner vi ikke noe. Sånn er det med denne hobbyen. Det er også litt av sjarmen med det vi driver med. Man vet aldri hva som ligger under neste signal....
Tenkte jeg skulle skrive litt om det å komme over en god søkeplass. Man vet jo egentlig ikke om det er en god søkeplass før man har prøvd. Er flere ganger jeg har trodd har funnet en skikkelig spennende plass, for så å ikke finne noe som helst av betydning, og motsatt. Så det er nesten litt bingo det å finne en god plass.
Første man bør gjøre er å sette opp en liten strategi på hvilken gårder man skal søke på. Personlig så søker jeg mest på gårder/jorder. Men søker også på områder der jeg vet at det har vært aktivitet fra krigens dager, spesielt der tyskerne hold til, og litt i parker og på badeplasser...
Men som nevnt ovenfor, sett opp en strategi på hvor du vil søke. Så prøver jeg å finne bøker som omhandler disse plassene. Historielaget i disse kommunene jeg søker i, har som regel endel sånne bøker. Jeg bor som de fleste vet i Hedmark, i en by som heter Elverum. Jeg vet fra tidligere at Mjøsa og Glomma har trukket til seg mennesker fra steinalder og frem til i dag.
Hva kan navnene til gårdene fortelle meg?
Navnene på gårdene kan fortelle litt om alder. Usammensatte naturnavn som Am, Alm, Berg, Sau, Stav og Stein er de eldste. Navna kan være eldre enn bosettinga på gårdene. By-navna har blitt brukt fra de aller eldste gardene ble ryddet og frem til middelalderen. Sammensatte gårdsnavn med, vin, stad, heim, land, set finnes det mange av og vitner som regel om bosetting før middelalderen, Gårdsnavn som som inneholder hedenske gudenavn eller minner om kult eller offerplasser, er dannet i førkristen tid.
Rud betyr rydning, og mesteparten av rudgårdene er fra middelalderen, men kan være yngre. De har vanligvis et manns- eller kvinnenavn foran rudnavnet som Tørud, Turidrydningen eller Ottersrud. Navn som ender på hus, gard, eller ord som betegner et jordstykke, kan være fra middelalderen. Gårdsnavn i ubestemt form er eldre enn de som vi finner i bestemt form. Navnet kunne bli skrevet i ubestemt form i eldre tid og fikk lagt til ending i nyere tid. Eksempler er Torsetter = Torsætra og Knøs = Knausen
Man kan også finne mer eksempler ved å gå inn på denne linken: http://www.arild-hauge.com/gardsnavn.htm
Men når det er sagt, så er det ikke sikkert det er noe å finne på plasser som har navn som strekker seg tilbake til jernalder osv... Ser man på jordene i dag, så er dem veldig mye større enn f. eks under vikingtid, da man hadde små jordlapper. For i dag har man jo maskiner som kan dekke flere hundre og flere tusen mål.
På alle de gårdene jeg har fått lov til å søke på, så har det gått en eller flere metallsøkere der før. Kanskje har dem funnet masse, men sjansen for at dem har bommet på masse er også stor, da jordene på mange av gårdene er kjempestore. Man kan være heldig å finne noe jeg kaller for hot spot. Det er et område av jorde som gir mange funn. Man kan gå på et jorde, år etter år, og finne mange forskjellige gjenstander. Ene året finner man kanskje ikke noe særlig, men året etterpå så kan det dukke opp mye. For jorda blir snudd når bonden pløyer. Og telen bidrar også til å flytte på gjenstander som ligger under bakken. Og bommer man på en gjenstand med 1 cm, så er det bom. Da vil den ligge der til nestemann som treffer blink.
![]() |
| Store jorder er umulig å dekke 100 % |
Så det gjelder å lese i historiebøkene om de plassene, snakke med bøndene på gården, om de kan noe historie om gården sin, og kanskje har blitt fortalt av eldre generasjoner om funn som er gjort i forbindelse med pløying osv...
Men en ting er veldig viktig å huske på før man går å søker på gårder som kan stamme fra jernalder, vikingtid, middelalder osv.
1: Sjekk alltid ut om det er en fredning eller fler på gården. Er det fredning der, så er det strengt forbudt å gå å søke på disse fredningene. Som regel er det en eller flere gravhauger på eldre gårder, og dette er fornminner som man ikke har lov å bevege seg inn på med en metallsøker. Kan også være fredninger av andre typer på jordene. For å sjekke ut dette, så har riksantikvaren en karttjeneste som man kan sjekke ut før man søker. Den finner du her: http://www.kulturminnesok.no/
Er du i tvil så ta en telefon til fylkesarkeologen i det fylket du skal søke.
2: Spør alltid grunneier om å få lov til å søke, da man alltid må ha grunneiers tillatelse til å gå på jordene. Tett alltid igjen hullene etter deg, og ta med deg søppel som du finner. Fortell bonden om reglene om funn fra før 1537 og myntfunn fra før 1650. Personlig har jeg bare opplevd å få nei en gang, og det må man bare respektere. Vis også bonden hva du finner. Finner man gjenstander som kan spores til gården, så er det kjekt for gårdeier å få disse gjenstandene. Dem har jo ingen verdi for deg som metallsøker, men kan ha mye verdi for den som eier gården, med tanke på historien til gården osv.
Og etter masse lesning og undersøkelser så har det også kommet en masse flotte funn. Ikke bare fra meg, men også fra dem jeg søker med. Noen ganger er vi heldige, mens andre ganger finner vi ikke noe. Sånn er det med denne hobbyen. Det er også litt av sjarmen med det vi driver med. Man vet aldri hva som ligger under neste signal....












